Da jeg kom hjem fra arbeid på Coop Prix i går kveld (på selveste valentinsdagen!) var klokken nærmere 23:30. Det var min far som hadde hentet meg på arbeid, for han trengte min gule polo, siden hans svarte BMW koker over når man kjører den (upraktisk!). Vi snakket litt om morgendagen (dagen i dag), og kom frem til at om fars BMW ikke startet i morgen (i dag), måtte han ha poloen. Klokken var meget og da far la nøkkelen til poloen på kjøkkenbordet, tok jeg den opp av ren vane. Jeg husker at tanken "hvis pappa må ha bilen i morgen, trenger jeg ikke ta med meg nøkkelen opp" slo meg. Her blir hjernen min blank.
(Ja, denne historien er så dramatisk at den krever dramatiske bilder.)
Da vekkerklokken min ringte 08:00 i dag morges, gikk jeg gjennom timeplanen min i hodet. Jeg skulle til tannlegen 09:00, deretter jobbe fra 15-16, og til sist var det personalmøte 20:15. En relativt travel dag, hvor bilen min var en nødvendighet (trodde jeg). Jeg stod opp og gjorde min vanlige morgenrutine (med ekstra fokus på tannpussen!), hvor jeg etterhvert oppdaget at nøkkelen min ikke lå på sin vanlige plass.
Da nøkkelen ikke lå i vesken sjekket jeg nattbordet (hvor jeg noen ganger legger nøkkelen når jeg vet at pappa kanskje trenger den om morgenen), det grønne bordet (hvor jeg også noen ganger legger nøkkelen når pappa har bruk for den), kommoden (hvor jeg kanskje kunne ha lagt den uten å tenke meg om), skrivebordet (hvor jeg egentlig aldri legger den) og generelt gulvarealet (hvor den noen ganger havner, men det er sjeldent). Nøkkelen var ikke å finne.
(Dette er et dramatisk bilde av nattbordet mitt.)
Jeg måtte da ringe min far og høre om han hadde tatt den, det hadde han ei. Jeg fortsatte min søken etter nøkkelen på både kjøkkenet og stuen, men fant ingen nøkkel. Da måtte jeg ringe min far igjen, og han måtte kjøre meg til tannlegen. Jeg slapp inn hos tannlegen 09:17, og kom ut igjen 09:25. Da hadde han boret et stort hull i tannen min, og fylt det igjen. Han spurte om jeg ville ha bedøvelse, men jeg sa nei (like a boss!). Det hele falt på den nette sum av 250,- så jeg dro kortet for første gang hos tannlegen. Jeg føler at dette er en milepæl i mitt liv. Jeg har blitt voksen (på en måte).
(Dette er et mindre dramatisk bilde fra tannlegen.)
Etter mine 8 lange minutter hos tannlegen, gikk jeg rett opp til storsenteret og kjøpte sjokolade. Jeg prøvde å bruke så lang tid som mulig i matbutikken, siden Ark åpnet 10:00. Da Cecilie kom og åpnet, stod jeg og ventet på henne. Jeg hjalp henne med å plukke ned valentins-pynten, mens vi snakket om løst og fast, bla, nøklene mine (Cecilie var ikke overrasket over at jeg hadde mistet dem, noe jeg ikke kan forstå.)
(Dramatisk bilde av sjokoladen jeg kjøpte, den var på salg faktisk!)
Etter nærmere 45 minutter på Ark, dro jeg videre. Jeg hadde bestemt meg for å gå hjem, men da jeg kom ut fra senteret var det typ 2 minutter til bussen kom, så jeg ventet på den. Det var veldig hyggelig å ta bussen igjen, det var lenge siden sist (og jeg elsker buss!). Da jeg kom hjem spiste jeg potetgullet mitt mens jeg så på Dr. Phil, Fab Five og Bachelorette. Mine tre yndlings guilty-pleasures. Deretter tok jeg opp letingen igjen.
Jeg sjekket kjøleskapet, mikrobølgeovnen, vasken, under sofaen, mamma sin veske, alle jakkene i gangen, trappen opp, trappen ned, vaskemaskinen, bak benken på kjøkkenet, hele rommet mitt om igjen, under badekaret og alle skapene på badet. Jeg sjekket hele huset! Det er ikke en hybelkanin i dette huset som jeg ikke har hilst på i dag.
Men jeg kunne jo ikke lete i evigheter heller. Jeg skulle på jobb, og jeg innså for lenge siden at jeg ikke kom til å finne den nøkkelen. 14:30 gikk jeg hjemmefra. Det gikk helt greit å gå til jobben, og det tok bare 20 minutter. Da jeg kom frem stod jeg i kassen i 1 time, før det var på tide å gå hjem igjen. Da jeg kom til Hjortsberg (som er ca langt over halvveis, typ 17 min på vei), kom jeg på at Linda ga meg nøkkelen som hører til på jobben. Da var jeg såpass nærme hjemme at jeg valgte å forsette hjem, og høre om noen hadde funnet nøkkelen.
Hjemme hadde ingen funnet nøkkelen, og jeg ble fryktelig sint på situasjonen (siden jeg da måtte gå tilbake til Coop!), og da ble Mamma fryktelig sint på meg. Noe som ikke gjorde meg noe blidere. Det som skjedde i de 2 minuttene jeg var hjemme og spurte etter nøkkelen, var at det plutselig ble plutselig mye kaldere ute! Så veien tilbake til Coop var lang og kald, og jeg forbannet bilnøklene mine i samme stil som kongen forbannet julestjernen ("julestjerne, JEG FORBANNER DEG!!).
Siden jeg bare hadde spist en pose potetgull og litt sjokolade i dag, ble jeg også fryktelig sulten på vei til Coop. Så jeg kjøpte meg 2 bananer, 2 smoothies og 2 snickersis. Det tok knekken på sulten, og jeg har mer eller mindre gått på det resten av dagen (lurer på om jeg skal varme opp litt suppe nå). Da jeg kom hjem igjen, hoppet jeg rett i dusjen. Der var det ikke noe varmt vann, men det var jo ingen overraskelse; jeg får aldri dusje varmt her i huset! Etter dusjen hadde jeg ca 1,5 timer til å lete etter nøkkelen, før jeg måtte ut og gå igjen.
Da jeg forlot huset for å gå ned til byen, sendte jeg en melding til Ole Morten. Jeg spurte om han ville gå sammen med meg, og han svarte at jeg kunne få sitte på med han ned. Jeg sa at "neinei, vi går ned. Det blir hyggelig!", og det gjorde vi. Og hyggelig var det! Hyggelig var møtet også, vi fikk snakket om viktige ting, og vi lo godt og drakk brus. Cecilie var imponert over at jeg ikke hadde funnet nøkkelen enda (hun har kalt meg "Nøkkeldyret" helt siden jeg begynte på Ark).
Etter møtet kranglet Cecilie og Lene litt om hvem som skulle få kjøre hjem Ole Morten og meg, så jeg sa at vi skulle gå. Så vi gikk! Vi gikk hjem, og det var veldig hyggelig.
Da jeg kom hjem fortsatte letingen etter nøkkelen. Etter en hel dag med leting, hadde jeg gitt opp på nøkkelen min. Jeg hadde innsett det at jeg ikke kom til å finne den, og at vi bare måtte vente til den dukker opp av seg selv (som slike ting ofte gjør). Da jeg i et desperat forsøk åpnet sparebøssen min, så kan dere jo gjette på hva jeg fant. Og nei, det var ikke penger.
(Syndebukken.)
Jeg vet ikke hva jeg driver med om kvelden, men broren min mistenker at jeg drikker. Mye.
