Men jeg bare poser med en tom te-kopp.
Og ja, buksene mine henger til tørk over baderomsdøren.
Dette blir en slags bokblogg, men en litt uvanlig en. Jeg anbefaler med dette ALLE å lese serien Phenomena av Ruben Eliassen. Men jeg forteller ikke noe mer om hvordan bøkene er, for jeg vil heller fortelle deg hva jeg opplevde på jobben her om dagen.
Som du vet har jeg endelig fått meg jobb i Oslo (det jeg skal fortelle deg ville aldri skjedd i Halden), og på mandag tok jeg turen til Egertorget for å tjene til livets opphold. Jeg var en smule trøtt, siden jeg hadde stått opp klokken 05:00 for å få sitte på med Mamma sine kolleger inn til Oslo (jeg skal innrømme at jeg også var en smule bakfull fra lørdagens strabaser. Ja, jeg var på x-russefest, og ja, jeg ble ganske bedugget. Anbefaler ikke å drikke rødvin på nach. Det høres classy ut, men det er ikke det. Nå har jeg sporet av.)Tilbake til mandagen!
Jeg stod i kassa, og det kom en mann bort med to eksemplarer av Vi dør så sakte av Ruben W. Eliassen, og jeg tenker "hm, Ruben W. Eliassen, kan det være samme forfatter som Ruben uten W Eliassen? Han som har skrevet Phenomena-serien? Jeg var ikke klar over at han hadde skrevet noe annet." Så jeg spør: "Hm, Ruben W. Eliassen? Kan det muligens være samme Ruben Eliassen som har skrevet Phenomena-serien? Jeg var ikke klar over at han hadde skrevet noe annet." Og det er nå det blir spennende.
Manne-kunden: Ja, ja, det er samme fyren. Skikkelig flink er han.
Julia: Ååå, så artig! Jeg har jo lest Phenomena, og jeg syns han er skikkelig god. Han har jo en helt vill fantasi. Jeg ante virkelig ikke at han hadde skrevet noe annet!
Manne-Kunden: Hehe, javel, hehe.
Julia: Det blir så og så mye penger osv
Manne-kunden betaler for bøkene sine, og Julia tror han skal gå, men han stikker frem hånden sin.
Manne-kunden: Jeg må hilse på deg.
Julia blir veldig nervøs og forstår ikke helt hva som skjer men tar hånden hans.
Manne-kunden: Ruben Eliassen heter jeg.
Julia slår nesten hodet i disken i et forsøk på å gjemme bort det flaue fjeset sitt. Jeg tror tilogmed hun måtte spørre "Ruben Eliassen som i samme Ruben Eliassen som har skrevet Phenomena-serien?" Men på dette tidspunktet i historien var hun så flau at jeg husker ikke helt hva hun sa til han, men mellom spørsmål om pose og kvittering og masse flau fnising, klarte hun å fortelle han at hun har lest bøkene hans og at hun syns at han er helt fantastisk. Jeg vil ikke tenke på hvor rød hun var i fjeset.
Det var mitt møte med Ruben Eliassen. Til mitt forsvar så er det ikke veldig lett å kjenne igjen forfattere på fjeset deres med mindre de er såpass glad i seg selv at de setter det på forsiden av bøkene sine.
Og det er faktisk nærmere 10 år siden jeg ble kjent med Phenomena-bøkene, og han har jo faktisk blitt eldre. Her er et bilde av han, sånn at du skal slippe å tråkke i salaten som jeg gjorde.
Jeg synes forresten at "å tråkke i salaten" er et ekkelt og teit uttrykk, da mitt første møte med det var da badevakten i svømmehallen i Halden ga meg nøkkel til guttegarderoben tre ganger på ett besøk.
Morro!
SvarSlett