tirsdag 3. desember 2013

Truth, truth, false part 2

Nå sitter jeg her da. Prøver å lese til eksamen. Poster hysteriske bilder på facebook. Spiser julegodteri. Hører på Ellie Goulding. Vurderer å sette på Mean Girls i bakgrunnen. Tar klesvasken gjør jeg og. Prokrastinerer! Det var ordet jeg lette etter. Så kom jeg på utfordringen i forrige blogginnlegg, og oh my god, you guys all guessed it.

1. Confessions of a Subway-addict
True story. Jeg ønsket Cathrine all glede i verden, og da holder det ikke å aldri ha spist en sub. Nå har jeg funnet frem tre bilder som illustrerer hvor glad jeg er i Subway.

Den dagen jeg drakk altfor mye kaffe (en av to ganger jeg har drukket altfor mye kaffe) på AUF-kurs i Fredrikstad for tre år siden. Vi var på vei hjem da Sandra og jeg ble distrahert av Subway-filialen. Jeg vet det står "open" i vinduet, men det var stengt. Heartbreak! Den andre gangen jeg drakk altfor mye kaffe var også i AUF-sammenheng, rart det der.

En annen morsom Subway-historie: i 2009 da Marta bodde i Liverpool dro hele familien over dammen på besøk. Vi tok oss en dag eller to med kos i London, og da vi tidlig skulle ta toget fra Liverpool til London insisterte jeg på at vi måtte (ikke første gangen på den turen at jeg gjorde det) ha subs til frokost. Så Tomas, Pappa og Marta dro til togstasjonen, mens jeg og Mamma småløp rundt i området for å finne nærmeste Subway-filial. Vi fant en, bestilte fem subs, og løp til toget. Det var såvidt vi rakk det, men vi rakk det og jeg fikk sub til frokost. Digg for meg!

2. Fylla har Skylda
Another true story! I sommer dro Silja meg med på Geoff Berner konsert (som var ganske episk i seg selv, men kvelden hadde så vidt startet for meg), og etter konserten gikk vi ned mot Youngstorget for å ta oss noen glasser med vin. Så fikk Silja øye på en mus! Og her har jeg dokumentasjon på resten. Hvertfall hva vi gjorde da vi oppdaget den.


Etter at jeg sluttet å filme beit hamsteren Silja, jeg overtok bæreansvaret, vi bestemte oss for å levere den hos politiet og gikk dit. Hamsteren roet seg veldig raskt ned, vi døpte den Snehvit, politidamene lo litt av oss, men tok den i mot med åpne armer. Jeg sa at hvis ingen ringer og vil ha hamsteren sin tilbake, så må de gjerne ringe meg så skal jeg finne et nytt hjem til den. Jeg så da for meg at jeg skulle gi den videre til noen som hadde tid (og tillatelse) til å ha et kjæledyr, men iløpet av de nærmeste dagene så gikk det raskt opp for meg at jeg aldri kunne gi fra meg det lille monsteret. Så nå er han min (ja, Snehvit var visst en gutt og nå heter han Tjukken). 



(jeg er kanskje tidenes stolteste hamster-mamma) 

3. Langrennsløperen
Oh my glob, ANOTHER TRUE STORY! Ja, jeg haterhaterhater å gå på ski, get over it. Det er veldig gøy når man står nedover, og ikke i nærheten av gøy når man går bortover/oppover. Så bare la meg stå over skituren, så skal vi ha det så hyggelig sammen på hyttetur så. Ja, jeg vet, alle tre historiene var sanne, men sånn går det når jeg ikke var i det kreative-lystløgner-hjørnet jeg vanligvis befinner meg i.

Dett var dett! Takk for nå, vi snakkes.