Hobbybloggen, del 2

Jeg så det at det var en stund siden (3 dager) jeg har vist dere broderiet mitt. Så her er det:

Ganske spenstig.

Flause Julia-style.

I dag så var Silja på besøk på Ark. Hun gikk rundt og hadde det hyggelig, men så måtte hun på do. Da hun kom tilbake fra do så gikk hun tilbake til Ark, og der så hun den kjekkeste gutten på hele skolen som hun har vært drit forelska i i hele år da liksom!!!! Så hun begynte å prate med han og sånn da, og hun følte seg ganske modig og kul. Så begynner han plutselig å le av henne, også peker han på skoen hennes. Også har hun toalettpapir sittende fast under skoen!!! Det var så drit flaut!!! Hun bare kjente at hun ble helt rød i ansiktet og skulle ønske at hun bare kunne forsvinne der og da.

Ja, jeg overdriver for å gjøre historien bedre.

Shopping og cheeseburger!

OK, så jeg stod opp i dag og var fortsatt trøtt. Det var fordi jeg hadde hentet fyllekulene Mamma og Pappa på fest midt på natten (de hadde drukket ett glass vin, fy skam!). Og da de skulle hentes så var jeg midt i en episode av Dollhouse, så da jeg kom hjem i ett-tiden så måtte jeg se ferdig den. Og det hadde seg jo slik at det var skikkelig spennende, og jeg måtte bare se en episode til før jeg la meg. Er ikke det typisk? Jo senere det blir, jo mer spennende blir tv-serien.

Så jeg, Mamma og Bror Tomas dro på Nordby shoppingcenter størst på mat langs grensen i dag. Og det tok faderimeg hele dagen. Vi har handla kalendergaver så det tyter ut av øra på oss!

Her er et bilde av meg og bror Tomas:

Og et lysende tre.

Da vi kom hjem så satte Mamma i gang med å lage middag siden alle (jeg) var grumpy og sultne. Så skjedde dette:

Strømmen gikk.

Da måtte Pappa fikse dette, men det var ikke så enkelt som å bare skifte en sikring; for vi måtte ha en ny sikring! Så da måtte jeg ut på tur med bmwen og kjøpe sikring. Problemet var at vi trengte en 20A-ting, og på Kiwi hadde de bare 10A og 16A, og Kiwi var den eneste butikken som var åpen halv ni på lørdagskvelden. Så etter å ha kjørt rundt hele byen andwhatnot, så dro jeg hjem igjen, og Pappa måtte gå til naboen og låne en sikring. Drama.
Men nå er ovnen i gang, og kyllingen er forhåpentligvis snart klar.

Avslutningsvis vil jeg bare si:

I just had kex, and it felt so good.

Jeg er imot mobbing, er du?

The girl you just called a mudblood? she spends hours practicing spells hoping people will like her. the boy you just stupefied? his parents use the cruciatus curse on him regularly. that kid you just pushed? he is trying to use the killing curse on himself. that guy you just made fun of for crying? his mother was killed by a death eater. put this on your status for an hour, if you are against bullying in the wizarding world. you never know what it’s like until you fly a mile on their broom.

Dumme, dumme, dumme, dumme!

Dumme, dumme, dumme Dollhouse som blir skikkelig, skikkelig bra også bare er over. Vel, sesong 1 da. Jeg har likt det hele tiden, det har vært skikkelig bra, men nå! Nå rett før sesongfinalen så ble det psyco-spennende. Hva skjer med det? Dårlig gjort mener nå jeg. Håper jeg får tak i sesong 2 før det går for lang tid. Jeg vil se mer! I siste episoden av sesong 1 så går brått hele verden under og vi vet ikke hvem som overlever eller ikke. Jeg er SKUFFA, så bra var det. Også blir jeg skuffa på ordentlig når jeg leser på internett at sesong 2 er den siste.

Det ødela dagen min veldig at det ikke var flere episoder i sesong 1.

DENNE TV-SERIEN ANBEFALER JEG FOR ALLE MED KUL TV-SERIE-SMAK.

Hobbybloggen.

Jeg vet at dere alle (Mamma) er kjempe nysgjerrige på hvordan det går med broderiet mitt. Så se her:

Jeg er ganske flink.

Facebook-side.

Jeg har laget meg en facebook-side. Jeg følte at det var på tide. Nå har jeg jo tross alt over 2000 besøkende, så hvorfor ikke la folket dyrke meg ikke bare her, men også på facebook. Navnet på siden er "Julias Eventyr", utrolig nok.

Her er en link til siden min: http://www.facebook.com/pages/Julias-Eventyr/112287262219897

Det er også en liten boks under lesertallene mine her på bloggen hvor du kan trykke på "liker".

Jeg er kreativ, cont.

Når vi først snakker om hvor kreativ jeg er følte jeg at jeg måtte vise frem broderiet mitt. Jeg fikk det for veldig mange år siden. Når jeg spør mamma når jeg fikk det blir hun sliten og svarer bare "åh, det er mange år siden." Så jeg har holdt på med dette i veldig mange år. Og jeg syns jeg er ganske flink. Jeg kan til og med se progresjon i arbeidet.

Her er et bilde:

 Når det blir ferdig så skal det være en julekalender.

I dag har jeg brodert det grønne på den bakerste delen av sleden til julenissen.

Det blir nok kjempefint når jeg blir ferdig.

Jeg er kreativ, Bloggen!

Jeg liker å tegne, Bloggen. Jeg syns det er kjempe gøy. Jeg er ikke superflink, men innimellom blir jeg en smule fornøyd med hva jeg gjør. Så nå fikk jeg lyst til å dele noen av tegningene mine med dere. 

Her er et bilde av utstyret mitt: 

Som dere kan se bruker jeg en helt vanlig blyant, et helt vanlig viskelær og en superfin prinsesse-blokk. 

Før jeg har delt tegningene mine med dere har jeg tatt bilde av dem med telefonen min og lekt litt med de i Photoshop Express som er en app jeg digger. Der har jeg lekt litt med fargene og gjort kantene mykere. 

Dette er en av de fineste tegningene mine. Hun er en løve.

Den røde tegnet jeg i går kveld, mens den blå er gammel.

Ork.

Jeg har knikt køden. Ved å fornærme dere ved å ikke anerkjenne hver og en av dere trigger jeg kommenterings-muskelen deres. Jeg har hørt folk si "ingen nevnt, ingen glemt", men ved å nevne noen og glemme fler får jeg flere kommentarer på bloggen, så jeg fortsetter med det. Ja, jeg liker oppmerksomhet.

Blunk, blunk.

Angående forrige innlegg:
Jeg orker ikke skrive noe mer om min fantastiske helg, annet enn at den var fantastisk. Jeg var i Oslo en kort tur med Mamma, og det var meget hyggelig. Ja, vi var innom ikea. Ja, jeg vet. Hun holder løftene sine. Mammaen min er best.

Endelig hjemme.

Åh, Bloggen, nå er det godt å være hjemme i sin egen seng. Jeg har jo vært så ubeskrivelig opptatt denne helgen. Så til alle mine faste lesere (Anne Marte): jeg beklager. Det har seg slik at hver gang jeg har satt meg ned for å blogge litt, så har jeg ikke hatt nett (eller pc). Og som sagt har det vært litt av en helg, så nå har jeg alt for mye å skrive, derfor orker jeg ikke skrive noen ting. Så jeg beklager det og.

Unnskyld.

Breaking Dawn.

Ok, så jeg kommer ikke til å skrive et review enda. Men oh, lordie. Beste. Twilight-filmen. Ever. Seriøst, jeg elsket den. Den var bare så bra. Og akkurat passe klein! Jeg har prøvd å illustrere her:

Dette er meg sånn generelt (jeg likte filmen):

Dette er meg når det var skikkelig kos og sånn (noe det faktisk var ofte):

Dette er meg når det ble litt kleint:

 Dette er meg når det ble for kleint (noe det ble innimellom):

Dette er meg når Stephenie Meyer dukker opp i bryllupet til Bella og Edward:

(Og på slutten når vi fikk se Charlie som ung.)

Seriøst, se denne filmen. Den var så bra. Jeg gleder meg veldig til neste.

Alt om meg og Twilight.

Som tidligere nevnt tenker jeg på å skrive et review av Breaking Dawn. Det tror jeg blir kemborama for meg og alle som forstår meg, min humor og mitt forhold til Twilight. Så for at flest mulig skal ha glede av å lese mitt review av Breaking Dawn vil jeg nå fortelle om Twilight.

(Jeg tror dette kommer til å bli gøy.)

Det var en gang for lenge, lenge siden. Faktisk flere år siden. Så fikk jeg en bok i posten fordi jeg er medlem i  bokklubben. Denne boken het Evighetens Kyss. Jeg leste bakpå og lo meg halvt i hjel, la boken bakerst i bokhyllen min og tenkte aldri på den igjen. Helt til en dag...

Det var en vakker sommerdag i 10. klasse. 10B ved Strupe ungdomsskule (det var der jeg gikk) skulle opp i engelsk til eksamen. Det var dagen før dagen før dagen. Selv hadde jeg ikke noen interesse av å forberede meg til en eksamen, det var/er bare ikke min stil. Jeg var tydeligvis akkurat ferdig med å lese alle andre bøker jeg eide, for jeg bestemte meg for å ta frem denne fjåsete boka om vampyr-kjærester. Jeg leste bakpå igjen og lo godt av hvor teit det hele var, før jeg ga meg i kast med det hele.

Det første kapittelet var så langt, kjedelig og fælt. Jeg pinte meg gjennom det og begynte raskt å mislike Bella, som var en slik bortskjemt frøken som ikke skjønte det selv. Etter det første kapittelet la jeg fra meg boken litt før jeg tok den opp igjen. Da Bella møtte Edward ble jeg så pinlig berørt. Det hele var så dumt, jeg ble direkte flau av å lese om det. Bella var så håpløs og Edward var det kleineste mennesket jeg hadde møtt. Alt han sa og gjorde var så dustete, og Bella som var smitten ved first sight. Bleh, jeg ble kvalm.

Etter et par hundre sider var det noe som forandret seg. Jeg vet ikke hva det var som skjedde, men før jeg visste ordet av det var det jeg som var forelsket i den superkleine vampyren. Og Bella var bare det kuleste mennesket på denne jord (fordi hun mangler personlighet kanskje?). Uansett, somewhere along the way: jeg begynte å elske Twilight.

Jeg rakk ikke lese ut hele boken den kvelden, desverre. Så dagen etter var en morsom dag for vennene mine (sarkasme). Ingen av vennene mine var noe glad i å lese, og de syntes ikke det var særlig interessant å høre på meg snakke om kjekke vampyrer i bøker. Spesielt ikke dagen før eksamen hvor de prøvde å forberede seg best mulig. Men jeg holdt ikke kjeft. Jeg snakket om Twilight hele dagen, og da jeg kom hjem fra skolen satte jeg meg ned og leste de siste sidene.

Dagen etter var ikke mye forandret. Jeg var stormforelsket og klarte ikke konsentrere meg. Edward var alt jeg tenkte på, og eksamen var så langt vekk fra tankene mine som går når man sitter midt oppi det. Men jeg var heldig. Jeg fikk en kjempe god oppgave. Det var noe sånt som: "skriv en fortelling om en person som har en time-limit på noe den skal gjøre" eller noe. Tema på eksamen var "time". Ganske spennende. Så det jeg skrev var om en jente som hadde eksamen. Hun hadde 5 timer på seg til å skrive et essay, og om hun gjorde det dårlig ville livet hennes de neste tre årene kanskje ikke bli som hun ønsket. Men hun klarte ikke konsentrere seg. Alt hun tenkte på var Edward.

Jeg acet den eksamen. Det er kanskje den beste engelsk-stilen jeg har skrevet. Så Twilight hjalp meg med det.

Så nå hadde jeg lest ut boka, men jeg var ikke ferdig med den. Etter kanskje en uke bestemte jeg meg for å google forfatteren, for å se om hun hadde gitt ut noe mer enn bare denne ene boka. Og gjett hva jeg fant. Ikke bare hadde hun gitt ut en annen bok, hun hadde gitt ut en bok til om Edward og Bella. Og ikke nok med det! Hun hadde en bok til på vei. Og enda bedre enn det! DET SKULLE KOMME EN FILM!

Da jeg først så bildet av Robert Pattinson etter å ha fått vite at han skulle spille Edward, var jeg så veldig skuffet. Han var jo ikke pen i det hele tatt. Det var kemboskuff. Kristen Stewart derimot, hun var jeg veldig fornøyd med. Jeg mente, og mener fortsatt, at hun er perfekt til rollen. Hun er akkurat sånn jeg så for meg Bella. Og ikke lenge etter at jeg ble en skikkelig Twilighter lærte jeg meg å like Robert også (nå syns jeg han er den søteste i verden).

New Moon var den første boken jeg kjøpte meg på engelsk. Jeg kjøpte den (og Twilight og Eclipse) da jeg var i Brighton første gang.

Jeg husker godt hvor forferdelig det var da jeg hadde gledet meg til premieren på Twilight i ett år, og den ikke kom til Norge. Jeg måtte dra til Sverige for å få sett den. Og det var ganske kult. Jeg kjenner fortsatt den tingly følelsen når de nyere filmene kommer, selvom jeg ikke obsesser i år og dag først.

Det jeg vil at dere skal forstå når det kommer til Twilight er at jeg elsker det. Og hater det. Twilight er kanskje de teiteste bøkene jeg har lest i hele mitt liv, og filmene er så dårlige til tider at jeg blir kvalm, men fortsatt så elsker jeg det. Det jeg ikke kan forstå er at det finnes mennesker i denne verden som ikke har lest bøkene, men som fortsatt liker Twilight gjennom filmene. Det forstår jeg ikke. Det respekterer jeg ikke.

I kveld skal endelig Bella og Edward seal the deal, og jeg gleder meg. Jeg tviler ikke på at denne filmen i likhet med de andre er så patetisk til tider at jeg kommer til å le, men jeg tror også at den kommer til å røre ved den plassen Twilight har i sjela mi. Det blir morsomt å se hva som vinner tilslutt. Det teite eller det bra.

(I dag så har jeg sminket meg, og det skjer ikke så ofte, så jeg har tatt noen bilder av meg bare fordi jeg tar meg bra ut, så alle bildene i dette blogginnlegget er pure narcissism.)

#Thatfeeling

Den følelsen når du har sett deg ut noe du ønsker deg skikkelig, spart opp penger til å kjøpe det, venter til det kommer på salg og kjøper det.

(Jeg har sminket meg. Kommer til å legge ut flere bilder av det i løpet av kvelden.)

What to do?

Hva skal man gjøre mens man venter på at tiden skal gå?

Ta en dusj og rydde i klesskapet? Jeg vil på Disney On Ice.

Livretter og tv-serier.

Hei, Bloggen. Siden jeg har fått en request på flere blogg-innlegg om dagen, skal jeg prøve på det. Akkurat nå spiser jeg tomatsuppe, Bloggen. Det er så digg. Tomatsuppe er kanskje det beste jeg vet. Nesten bedre enn fiskeboller. Men det er jo to helt forskjellige ting. Kan ikke sammenlignes.

I Halden er det fortsatt umulig å få tak i Violeta Violeta vol. 2. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir trist av sånt. Men, men. Jeg har kjøpt meg en ny tv-serie som jeg skal prøve ut nå. Den heter Dollhouse og har sitt utspring i Joss Whedon's brilliante hode. Den er fra 2009, så jeg håper spesialeffektene hever seg noe over Buffy-nivå. Blir spennende å se.

Når kvelden kommer så er det salg på Bianco, så da skal jeg kjøpe de skoa jeg har sikla på så lenge.

Også er det den store dagen vi alle har ventet på i flere år:

It's time for Bella & Edward to get some!

Så jeg skal på kino i kveld med Elise og Cecilie. Jeg leker litt med ideen om å skrive et movie-review her på bloggen. Vi får se hva jeg får til (translation: gidder).

Men! Nå er det time for Dollhouse. Ta ta for now.

En blogg til ære for Anne Marte.

Jeg har ikke blogget på et par dager. Det føles ut som om jeg starter hvert blogg-innlegg med dette og en unnskyldning. Men i dag skal jeg ikke beklage meg. Jeg har ikke blogget, for jeg har ikke hatt noe å blogge om. Jeg nekter å be om unnskyldning for at jeg ikke har et liv.

Jeg ville bare illustrere mitt ikke-eksisterende liv. Dette er egentlig en kalender for uke 27 i 2012.

Så, Bloggen, hva er nytt?

Denne kalenderen er ny. Jeg gleder meg veldig til dette året er omme, så jeg kan begynne å bruke den.

Ellers er det under en måned til eksamen. Jeg tenkte jeg ikke skulle skrive om dette siden Anne Marte leser bloggen min for å glemme eksamen, men noen ganger bruker jeg kreftene mine to do evil.

I dag dro jeg på musikkverket for å kjøpe Violeta Violeta vol 2, men de har ikke fått den enda. Jeg føler sjelden at Halden er en spesielt liten by, men i dag merket jeg det på kroppen. Også fordi jeg møtte på Elise og Sunniva, noe som var meget hyggelig.

Det beste som har skjedd meg denne uken er faktisk at Ark mottok bestillingen min på the City-triologien. Så nå leser jeg Darren Shan igjen. Det er kanskje den beste følelsen i verden. Det gjør meg glad at han jobber med en ny serie på 12 bøker.

Det eneste som kunne gjort dette bedre er liksom om Kaizers hadde kommet ut med ny cd. Heh.

Ellers har jeg kjøpt en stiftemaskin.

Og her er et random bilde av meg og Kjæresten:

Ta ta for now.

Here's what you missed

Jeg har ikke blogget på 4 dager, hva er galt med meg? Vel, here's what you missed:

 Jeg fant et potetgull formet som et hjerte.

 Phil fra Wales er superbarnslig.

 Kjæresten og jeg lagde pannekaker

 Marta og jeg kjøpte matchende forkler.

Så var jeg hos Camilla og sjekket ut det nye huset hennes. Og vi tok en kaffe.

Og Phil kaller Marta for snuggle bum.