Alt om meg og Twilight.

Som tidligere nevnt tenker jeg på å skrive et review av Breaking Dawn. Det tror jeg blir kemborama for meg og alle som forstår meg, min humor og mitt forhold til Twilight. Så for at flest mulig skal ha glede av å lese mitt review av Breaking Dawn vil jeg nå fortelle om Twilight.

(Jeg tror dette kommer til å bli gøy.)

Det var en gang for lenge, lenge siden. Faktisk flere år siden. Så fikk jeg en bok i posten fordi jeg er medlem i  bokklubben. Denne boken het Evighetens Kyss. Jeg leste bakpå og lo meg halvt i hjel, la boken bakerst i bokhyllen min og tenkte aldri på den igjen. Helt til en dag...

Det var en vakker sommerdag i 10. klasse. 10B ved Strupe ungdomsskule (det var der jeg gikk) skulle opp i engelsk til eksamen. Det var dagen før dagen før dagen. Selv hadde jeg ikke noen interesse av å forberede meg til en eksamen, det var/er bare ikke min stil. Jeg var tydeligvis akkurat ferdig med å lese alle andre bøker jeg eide, for jeg bestemte meg for å ta frem denne fjåsete boka om vampyr-kjærester. Jeg leste bakpå igjen og lo godt av hvor teit det hele var, før jeg ga meg i kast med det hele.

Det første kapittelet var så langt, kjedelig og fælt. Jeg pinte meg gjennom det og begynte raskt å mislike Bella, som var en slik bortskjemt frøken som ikke skjønte det selv. Etter det første kapittelet la jeg fra meg boken litt før jeg tok den opp igjen. Da Bella møtte Edward ble jeg så pinlig berørt. Det hele var så dumt, jeg ble direkte flau av å lese om det. Bella var så håpløs og Edward var det kleineste mennesket jeg hadde møtt. Alt han sa og gjorde var så dustete, og Bella som var smitten ved first sight. Bleh, jeg ble kvalm.

Etter et par hundre sider var det noe som forandret seg. Jeg vet ikke hva det var som skjedde, men før jeg visste ordet av det var det jeg som var forelsket i den superkleine vampyren. Og Bella var bare det kuleste mennesket på denne jord (fordi hun mangler personlighet kanskje?). Uansett, somewhere along the way: jeg begynte å elske Twilight.

Jeg rakk ikke lese ut hele boken den kvelden, desverre. Så dagen etter var en morsom dag for vennene mine (sarkasme). Ingen av vennene mine var noe glad i å lese, og de syntes ikke det var særlig interessant å høre på meg snakke om kjekke vampyrer i bøker. Spesielt ikke dagen før eksamen hvor de prøvde å forberede seg best mulig. Men jeg holdt ikke kjeft. Jeg snakket om Twilight hele dagen, og da jeg kom hjem fra skolen satte jeg meg ned og leste de siste sidene.

Dagen etter var ikke mye forandret. Jeg var stormforelsket og klarte ikke konsentrere meg. Edward var alt jeg tenkte på, og eksamen var så langt vekk fra tankene mine som går når man sitter midt oppi det. Men jeg var heldig. Jeg fikk en kjempe god oppgave. Det var noe sånt som: "skriv en fortelling om en person som har en time-limit på noe den skal gjøre" eller noe. Tema på eksamen var "time". Ganske spennende. Så det jeg skrev var om en jente som hadde eksamen. Hun hadde 5 timer på seg til å skrive et essay, og om hun gjorde det dårlig ville livet hennes de neste tre årene kanskje ikke bli som hun ønsket. Men hun klarte ikke konsentrere seg. Alt hun tenkte på var Edward.

Jeg acet den eksamen. Det er kanskje den beste engelsk-stilen jeg har skrevet. Så Twilight hjalp meg med det.

Så nå hadde jeg lest ut boka, men jeg var ikke ferdig med den. Etter kanskje en uke bestemte jeg meg for å google forfatteren, for å se om hun hadde gitt ut noe mer enn bare denne ene boka. Og gjett hva jeg fant. Ikke bare hadde hun gitt ut en annen bok, hun hadde gitt ut en bok til om Edward og Bella. Og ikke nok med det! Hun hadde en bok til på vei. Og enda bedre enn det! DET SKULLE KOMME EN FILM!

Da jeg først så bildet av Robert Pattinson etter å ha fått vite at han skulle spille Edward, var jeg så veldig skuffet. Han var jo ikke pen i det hele tatt. Det var kemboskuff. Kristen Stewart derimot, hun var jeg veldig fornøyd med. Jeg mente, og mener fortsatt, at hun er perfekt til rollen. Hun er akkurat sånn jeg så for meg Bella. Og ikke lenge etter at jeg ble en skikkelig Twilighter lærte jeg meg å like Robert også (nå syns jeg han er den søteste i verden).

New Moon var den første boken jeg kjøpte meg på engelsk. Jeg kjøpte den (og Twilight og Eclipse) da jeg var i Brighton første gang.

Jeg husker godt hvor forferdelig det var da jeg hadde gledet meg til premieren på Twilight i ett år, og den ikke kom til Norge. Jeg måtte dra til Sverige for å få sett den. Og det var ganske kult. Jeg kjenner fortsatt den tingly følelsen når de nyere filmene kommer, selvom jeg ikke obsesser i år og dag først.

Det jeg vil at dere skal forstå når det kommer til Twilight er at jeg elsker det. Og hater det. Twilight er kanskje de teiteste bøkene jeg har lest i hele mitt liv, og filmene er så dårlige til tider at jeg blir kvalm, men fortsatt så elsker jeg det. Det jeg ikke kan forstå er at det finnes mennesker i denne verden som ikke har lest bøkene, men som fortsatt liker Twilight gjennom filmene. Det forstår jeg ikke. Det respekterer jeg ikke.

I kveld skal endelig Bella og Edward seal the deal, og jeg gleder meg. Jeg tviler ikke på at denne filmen i likhet med de andre er så patetisk til tider at jeg kommer til å le, men jeg tror også at den kommer til å røre ved den plassen Twilight har i sjela mi. Det blir morsomt å se hva som vinner tilslutt. Det teite eller det bra.

(I dag så har jeg sminket meg, og det skjer ikke så ofte, så jeg har tatt noen bilder av meg bare fordi jeg tar meg bra ut, så alle bildene i dette blogginnlegget er pure narcissism.)