It's a bird, it's a plane, no i'ts...

That awkward moment when Julia decides to blog again. Ja, folkens, en hel måned uten en eneste oppdatering fra meg (hvis man ser bort i fra Twitter og Facebook). Hvordan har det seg at livet har gått videre? Jeg må jo bare starte det nye året (midt i januar?) med å innrømme nederlaget. Jeg satte meg som mål å oppdatere bloggen jevnlig ut 2011, men i desember sa det stopp. Det er ikke det at jeg ikke har tenkt på deg, Bloggen, det er bare det at jeg ikke har hatt lyst på deg. Det er ikke deg, det er meg! Jeg har hatt mye å stri med (jeg har tross alt hatt juleferie), og du har bare blitt nedprioritert. Jeg beklager.

Jeg har planlagt mitt store comeback helt siden 12. desember, men aldri klart å sparke meg selv hardt nok bak. Jeg har egentlig ingen god unnskyldning, Bloggen, men jeg skal prøve å bortforklare meg. For jeg liker å prøve meg. Den 13. desember 2011 hadde jeg eksamen. Derav ingen blogging den 12. (ikke det at jeg leste til eksamen, men jeg lot som.) Jeg var av alle ting overbevist om at jeg kom til å stryke på eksamen, men det gikk faktisk veldig bra. Rett etter eksamen valgte jeg å gå i feriemodus. Ikke det at jeg hadde noe særlig ferie, jeg jobbet mer eller mindre hver dag. Når jeg ikke jobbet så sov jeg. Og det var 2011.

I det herrens år 2012 sitter jeg hjemme hos Elise. I morgen (fredag 13.) skal hun ut og fly. Hun skal faktisk være borte i 5,5 måneder. Jeg anbefaler dere alle å følge bloggen hennes. Ikke det at den er like kul som min, men jeg er en seriøs venn og promoterer det jeg får beskjed om. Jur På Tur. Så ja, jeg har tilbragt dagen med å høre på tårevåte avskjeder og what not. Selv forstår jeg ikke hvorfor folk er så triste. Elise skal ut i verden og ha the time of her life. Det eneste som gjør meg trist er at jeg er sjalu. Og at jeg har pels på tenna. Vi gurgler cola, skjønner du, Bloggen.

Gleder meg til å pusse tenna nå, Bloggen! Vi snakkes i morgen.