Dagen derpå. cont.

Nå som frokost-desserten er over sitter kjæresten og jeg og ser på Six Feet Under, mens jeg fortsetter å blogge.
Så jeg dro til Sarpsborg. AUF i Østfold har kurs i helgen, så det var dit jeg dro. Det var ganske hyggelig. Jeg tok toget sammen med Mia og Aurora. Da vi kom til Særp møtte vi Marte fra Indre og hun hadde gave til meg. Jeg fikk Mitt Lille Land og to andre CDer. To andre meget tilfeldige CDer. Vi ble kjørt til Folkets Hus hvor vi skulle møte resten av folket, men de dro fra oss. Vi kom dit, så bussen, stoppet bilen, tok ut baggene våre, snudde oss og bussen var vekk. Altså, vi rakk bussen, men den dro fra oss. Marte fra Indre og jeg sendte sinte meldinger til Fredrik.
På kurs var det veldig hyggelig, da vi endelig kom dit. Det var en konkurranse, som laget mitt nesten vant. Fredrik kastet en penge på meg, og det gjorde veldig vondt. Klokken 23:59 kom Vilde løpende bort til meg og begynte å synge. Alle som var til stede hang seg på og sang. Det var ganske hyggelig. Også fikk jeg en kvik lunsj.

Jeg, Marte fra Indre, Vilde og Levi fant oss et fint sted å sove. Vi var ganske crazy og så på Toy Story 3 midt på natten. Jeg hadde glemt liggeunderlag, men jeg fikk låne et veldig tynt ett. Det var nesten som å sove på gulvet. Også hadde jeg glemt sovepose, så jeg sov under et håndkle.

Her er et bilde av Levi og et av Marte fra Indre:

Jeg sov ikke så veldig mye. Mellom 5 og 8 sov jeg litt av og på, men mest av. Da jeg stod opp lørdag morgen var jeg mer eller mindre død. Jeg hadde så ubeskrivelig vondt i hele kroppen og var så trøtt og sliten. Jeg fikk litt mer sjokolade og mer sang også dro jeg til Oslo. Jeg og Caroline fra Moss fikk sitte på med den ene innlederen helt til Oslo S, selvom den orginale planen var å sitte på til togstasjonen i Særp.

Fra Oslo S gikk vi til Bare Jazz for å møte Johannes fra Nesodden. Det var veldig hyggelig å se Johannes fra Nesodden igjen. På Bare Jazz var det veldig lang kø, og da Johannes fra Nesodden og Caroline fra Moss endelig hadde fått bestillingen sin hadde jeg allerede drukket opp kaffen min. Johannes fra Nesodden drakk noe skikkelig godt som jeg ikke husker navnet på. Det var en slags blomst. Skikkelig digg. Johannes fulgte meg til t-banen og forklarte meg hvordan jeg skulle komme meg til Tveita, og det var bra for jeg hadde glemt det. Da jeg kom til Tveita møtte kjæresten meg og vi gikk på butikken.

#Frokostdessert, #dårligsøvn

Dagen derpå.

So there you have it, folks. Jeg sa jeg kom til å glemme denne bloggen. Og det gjorde jeg. I to dager. To dager uten tilgang på internett, that is. Nå sitter jeg i verdens minste hybel på Tveita og drikker kaffe og blogger mens kjæresten spiser frokost-dessert.
Så grunnen til at jeg ikke har blogget på to hele dager var jo altså null tilgang på nett (noe som ikke er helt sant, men litt). Så hva har jeg gjort i to dager? Godt spørsmål. På fredag jobbet jeg.
Det var som alltid spennende. Livet som ekstrahjelp i bokhandel er meget givende. Men på jobben i dag kom det en mann inn og ville låne teip. Han var veldig hyggelig og snakket engelsk. Jeg så han og en annen drive med ett eller annet midt i senteret, men jeg skjønte ikke hva. Så dette var jeg ganske nysgjerrig på hele dagen. Vi hadde også fått inn tusen dagbøker og planleggere, så jeg fikk lyst til å organisere meg litt og kjøpe en. Jeg fant en kjempefin en som jeg likte skikkelig godt, så den ville jeg ha. Problemet var at den ikke hadde en kalender. Det var bare en møteplanlegger/notatbok/adressebok. Likevel kjøpte jeg den, for den var så fin. Jeg kjøpte også en rubik's cube, ganske kult.
Tilbake til den spennende, engelsk-talende mannen. Jeg skjønte ikke hva han drev med på senteret, men han kom innom ett par ganger og lånte teip og var hyggelig. Det var ganske pinlig for noen ganger hørte jeg ikke hva han sa, så da skjønte jeg ikke hva vi snakket om. Jeg smilte, nikket og lot som ingenting. Ganske pinlig. Så etter skiftet mitt gikk jeg bort for å se hva de drev med. Gjett hva. Det var leger uten grenser. Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke hadde noen penger å gi dem, men vet du hva? De lurte meg. De lurte meg trill rundt og nå har jeg signert en avtale om at jeg skal gi de 100,- hver måned fra januar. Those evil basterds. De var, liksom, hyggelige og sa jeg kunne redde 11 barn hver måned og sånn. Jeg bare "I don't have any money" og de bare, "do you work there?" og jeg bare "joooooooooo". Også lurte de meg. Men jeg fikk en magnet.
Etter jobben dro jeg til Særp.

#Glemtblogg, #ARKhalden, #Legerutengrenser, #Frokostdessert